På begynnelsen av 1800-tallet var Norge sterkt preget av dansk innflytelse i skriftspråket og i dagligtalen. Et dansk skriftspråk gjorde det vanskelig for opplæring og var årsak til at flertallet av befolkningen leste og skrev dårlig.
Både Ivar Aasen og Knut Knudson mente at Norge ikke var selvstendig uten et egent skriftspråk. Et skriftspråk som var nokså likt dagligtalen kunne hjelpe til at de som ville lære seg og skrive fikk det lettere. Hovedpunktene til disse to sentrale personene var at Aasen ville skape et helt nytt, norsk skriftspråk basert på bygde dialektene i Norge. Men Knudsen derimot ville bruke norske ord og vendinger i diktningen sin, i stedet for danske. Litt etter litt, skulle han arbeide med å fornorske det danske skriftspråket med utgangspunkt i dagligtalen hos de høyere sosiale lag i byene.
Åsen:Ivar Aasen var en stor mann. Grunnen til at han ville vi skulle ha ett eget skriftspråk var for fordi det var viktig i kampen om å bli selvstendige. Han mislikte også det danske skriftspråket. Aasen reiste rundt i bygdene i Norge og samla dialekter. Han gikk veldig langt, og dette arbeidet resulterte i det som nå er nynorsk. Aasen ga ut sin første ordbok i 1848.
Knudsen:Denne mannen ønsket det samme som Ivar Aasen, nemlig å lage et nytt skriftspråk i Norge. Men bokmålets far, Knudsen gjorde ikke det samme som Aasen, han reiste i stedet rundt i byene for å sjekke hvordan de snakket der. Knudsen er en mann fra Holt, Tvedestrand. Han var norsklærer og språkforsker. I byene snakket det litt penere folket Dansk/Norsk. Dette ville Knudsen få en slutt på og fornorsket det danske språket til det skriftspråket vi har i dag. Dette språket er vårt eget riksmål, nemlig bokmål.
mvh Emil
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar